Skatteetaten kontrollerer omsetningsoppgaver og sjekker da om inngående fakturaer er korrekte og gir fradragsrett for merverdiavgift. Det er strenge krav til hvilke fakturaer som gir fradrag, og risikoen for tilleggsavgift er høy dersom det er formelle feil ved inngående fakturaer.
Fradragsrett for merverdiavgift
Næringsdrivende har fradragsrett for merverdiavgift på varer og tjenester dersom følgende vilkår er oppfylt:
- Varen og tjenester må være til bruk i den avgiftspliktige virksomheten.
- Bilag hvor den inngående avgiften fremgår, må være i tråd med bokføringsforskriftens krav.
Er fakturaen formelt riktig?
I en del tilfeller kan det skje at fakturaen ikke er formelt riktig. For eksempel kan navnet være stavet feil, navnet kan være så langt at det ikke får plass i fakturasystemet til leverandøren, leverandører kan fortsette å bruke det gamle navnet etter at man har endret navn på selskapet, det kan mangle «AS» bak navnet, etc.
Et praktisk eksempel kan belyse problemstillingen: Byggmester Henrik Hole AS mottar fakturaer for kjøp av varer og tjenester. Fremfor å bruke det riktige foretaksnavnet er fakturaene fra leverandører stilet til for eksempel:
- Byggmester Hole AS
- Byggm. Henrik Hole AS
- Byggmester H. Hole AS
- Byggmester Henrik Hole
- Henrik Hole AS
Etter mval. § 15-10, jf. bokføringsforskriften §§ 5-1 og 5-5, skal man i slike tilfeller be om kreditnota og ny, riktig faktura før avgiften kan fradragsføres.
Du kan miste fradragsrett for merverdiavgift
Vi tenker oss at Byggmester Henrik Hole AS fradragsfører avgiften uten å gjøre dette. Dersom skattekontoret har kontroll hos selskapet og avdekker fakturaer som i eksemplene over, vil de kunne nekte fradrag for mva på alle fakturaer som ikke har riktig navn, samt at de kan beregne tilleggsavgift på 20 % av den avgiften som nektes fradragsført.
I slike tilfeller informerer skattekontoret om at selskapet likevel kan oppnå fradrag for avgiften hvis det utstedes kreditnota fra leverandør, og ny faktura med riktig navn. Tilleggsavgiften frafalles imidlertid ikke selv om forholdet korrigeres.
Av kontrollhensyn må legitimasjonskravene praktiseres strengt. Skattekontoret skal imidlertid alltid gjøre en skjønnsmessig vurdering av om fradragsretten er riktig dokumentert. Dersom man mener at en slik vurdering ikke er foretatt, bør det undersøkes nærmere og man bør vurdere å klage på vedtaket.
Urimelig tilleggsavgift?
For næringsdrivende fremstår det ofte urimelig at man skal straffes med tilleggsavgift når man materielt sett har fradragsrett for merverdiavgift, og man dermed ikke har forsøkt å skaffe seg en fordel seg på bekostning av staten. En tilleggsavgift på 20 % kan utgjøre et høyt beløp for en feil som mange opplever som liten, når man i tillegg har korrigert det forholdet som ble avdekket.
Et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er at man forsettlig eller uaktsomt overtrer loven, og at man ved å gjøre dette, har eller kunne ha påført staten tap. Det kan derfor stilles spørsmål om skatteetatens strenge praksis er i samsvar med regelverket når de uten videre ilegger tilleggsavgift med 20 % i tilfeller hvor en oppgave er innberettet med feil.
Slik reduserer du risiko for både tilleggsavgift og for å miste fradragsrett for merverdiavgift:
- Som fakturamottaker er det viktig at man henvender seg til leverandør og ber om ny faktura dersom det er noe som ikke er korrekt med navn og adresse eller organisasjonsnummer. Det er normalt enklere å få utstedt en ny faktura fra leverandøren dersom man tar tak i dette straks, og særlig før man betaler fakturaen.
- I forbindelse med omdannelser, omstruktureringer eller andre navneendringer bør man sende brev til sine faste leverandører med informasjon om bedriftens nye navn.
- Klarer man ikke rette opp feilen, bør man i det minste vedlegge en forklaring til omsetningsoppgaven, med uttalelse fra f.eks. revisor og regnskapsfører om at fakturaer er riktig fradragsført.
Skrevet av advokat Synnøve Sørdal.
Trenger du et regnskapsprogram?
Prøv eAccounting gratis i 30 dager. Helt uforpliktende!
